ALT DU TRENGER Å VITE

ALT DU TRENGER Å VITE

  • OFTE STILTE SPØRSMÅL

    • KAN JEG BRUKE KONTAKTLINSER?

      Nesten alle kan bruke kontaktlinser. Din optiker vil evaluere hva som egner seg for deg, forklare de ulike tilgjengelige linsetypene, og hjelpe deg med å velge den beste løsningen for ditt synskorrigeringsbehov og din livsstil. Kontaktlinser kan korrigere for nærsyn og langsyn, astigmatisme og presbyopi, og kan endre din øyefarge med eller uten synskorrigering. Kort sagt, det finnes en kontaktlinse for de aller fleste.

    • Jeg er nervøs for å sette noe inn på øyet mitt

      Det er normalt å føle seg nervøs når du gjør noe for første gang. Det å spørre seg selv «Vil dette gå greit?» og «Hvordan vil det føles?» er vanlig. Din optiker vil veilede deg gjennom prosessen, og du vil da innse at dette er mye lettere enn det du opprinnelig kanskje forestilte deg.Ta en titt på de enkle stegene for å sette på og ta av kontaktlinser. De fleste lærer seg det raskt og kan ikke tro av de var skeptiske i starten. Du vil sannsynligvis snart klare det, uten å tenke over det.

    • ER DET VANSKELIG Å HÅNDTERE KONTAKTLINSER?

      Endagslinser settes ganske enkelt på om morgenen og tas av og kastes på slutten av dagen. Månedslinser må rengjøres etter bruk. Det kan gjøres på to måter: Med et lett anvendbart universalsystem, eller med en peroksidbasert væske for sensitive øyne. For å finne ut mer, bør du lese avsnittet om pleie av kontaktlinser nedenfor og spørre din optiker om råd.

    • Er kontaktlinser komfortable?

      Kontaktlinser i dag, er laget av myke vannholdige materialer, noe som gjør dem svært biokompatible for øynene dine. Hos din optiker, vil du kunne kjenne på linser og prøve dem på. Over 100 millioner mennesker bruker kontaktlinser.

  • KORRIGERING AV SYN

    • MYOPI (NÆRSYNTHET) – “Jeg har vanskeligheter med å fokusere på gjenstander langt unna, enten jeg kjører bil, ser på TV eller leser”

      Myopi, kalles også nærsynthet, er vanlig blant folk i alle alderstrinn. Ofte blir det først merkbart blant barn i skolealder og det har en tendens til å tilta i tenårene, fordi øyet fortsetter å vokse i disse årene. Tilstanden jevner seg ut og vil generelt sett stabilisere seg i voksen alder.

      Her er noen av de vanligste tegnene og symptomene på myopi:

      • Gjenstander langt unna, som en tavle eller et trafikkskilt, virker tåkete
      • Vedvarende behov for å myse eller lukke øyelokkene, for å se klart
      • Hodepine på grunn av øyeanstrengelser
      • Vansker med å se mens en kjører bil, spesielt om natten (nattmyopi)
      • Behov for å sitte nærmere fjernsynet, kinolerretet eller langt fremme i klasserommet
      • Holder bøker nært når man leser
      • En klarer ikke å legge merke til gjenstander langt unna
      • Overdreven blunking
      • Hyppig gniing av øynene

      Hvis disse symptomene forstyrrer de daglige aktivitetene og er markerte nok til at du eller ditt barn ikke kan utføre en oppgave, bør du rådføre deg med en optiker. Han eller hun kan fastslå graden av nærsynthet og anbefale måter for å korrigere synet.

    • HYPEROPIA (LANGSYNTHET) – ”JEG HAR PROBLEMER MED Å FOKUSERE PÅ NÆRE GJENSTANDER, SOM NÅR JEG LESER, BRUKER EN DATAMASKIN ELLER MOBILTELEFON”

      Hyperopi, kalles også langsynthet, er mindre utbredt enn myopi, men oppleves stadig av mange mennesker. Hyperopi kan påvirke barn og voksne, og personer som har langsynte foreldre har større sannsynlighet for å arve tilstanden. Selv om langsynthet vanligvis begynner i barndommen, er det lett å overse tilstanden fordi barn har svært fleksible linser som kompenserer på naturlig vis. Så lenge langsyntheten ikke er for alvorlig, vil barn kunne se gjenstander klart på avstand og på nært hold.

      Symptomene på langsynthet varierer fra person til person. Her er noen av de vanligste tegnene og symptomene på langsynthet:

      • Vanskeligheter med å fokusere på gjenstander på nært hold, slik som en penn eller en bok
      • Øyeanstrengelse, verkende øyne eller en brennende følelse rundt øynene
      • Vedvarende mysing eller lukking av øyelokkene for å se klart
      • Hodepine mens en leser, eller etter arbeid med gjenstander på nært hold som f.eks. tegning
      • Skjeling (strabismus) hos noen barn.

      Hvis disse symptomene forstyrrer de daglige aktivitetene og er markerte nok til at du eller ditt barn ikke kan utføre en oppgave, bør du rådføre deg med en optiker. Han eller hun kan fastslå graden av langsynthet og anbefale måter for å korrigere synet.

    • Skjeve hornhinner – ”Synet mitt er noen ganger tåkete og lett forvrengt ved alle avstander”

      Skjeve hornhinner / astigmatisme er ofte arvelig, så det er sannsynlig at du har astigmatisme hvis den ene eller begge foreldrene dine har det. Det er veldig vanlig. Noen eksperter mener at nesten alle har en grad av astigmatisme fra fødselen. På samme måte som perfekt oppstilte tenner er sjelden, er også en perfekt kurvet hornhinne sjelden. Graden av uregelmessig krumning på hornhinnen, bestemmer om du vil ha behov for korrigerende linser, for å hjelpe deg å fokusere lysstrålene bedre. Tidligere øyeproblemer er ikke årsak til astigmatisme, men det finnes en korrelasjon. Hvis du er nærsynt eller langsynt (eller begge deler), er det mer sannsynlig at du også har astigmatisme som trenger korrigering.

      Noen ganger kan astigmatisme være så mild at symptomene knapt er merkbare og tilstanden forblir uoppdaget i årevis eller inntil den oppdages under en øyeundersøkelse. I noen tilfeller kan den forårsake plagsomme synsforvrengninger. Her er noen av de vanligste tegnene og symptomene på astigmatisme:

      • Tåke eller forvrenging av bilder på alle avstander
      • Hodepine
      • Tretthet
      • Mysing
      • Øyeubehag eller irritasjon
      • Problemer med å se om natten
      • Problemer med å skille mellom lignende bokstaver og tall som P og F, eller B og 8

      Personer med astigmatisme kan oppleve symptomer som får dem til å se noe som kan ligne skygger, eller uklare bilder rundt det de fokuserer på.Tilstanden er mest markert når det er stor kontrast i bildet, som f.eks. svart tekst på en hvit bakgrunn eller et lys som skinner i mørket.

    • Presbyopi – “Synet mitt er noen ganger uklart på nært hold, og jeg anstrenger meg for å fokusere på ulike avstander"

      Presbyopi er en aldersrelatert tilstand som gjør det vanskeligere å se og lese ting på nært hold. Etter hvert som vi blir eldre, vil linsene i øynene våre miste noe av sin elastisitet, og med dette mister de noe av evnen til å endre fokus på ulike avstander. Tapet er gradvis. Kontaktlinser er i ferd med å bli et populært valg for presbyopi.

      Presbyopi utvikler seg gradvis, og hos de fleste utvikler symptomene seg fra tidlig til midtveis i 40-årene. Her er noen av de vanligste symptomene som du vil kunne oppleve på grunn av presbyopi:

      • Uklart syn på normal leseavstand, inkludert ved bruk av dine normale briller og kontaktlinser
      • Lesestoff holdes på en armlengdes avstand for å kunne fokusere ordentlig
      • Hodepine
      • Anstrengte øyne
      • Tretthet ved lesing eller arbeid på nært hold

      Kontakt din optiker hvis du har utviklet noen av disse symptomene.

  • KONTAKTLINSEPLEIE

    • HVILKE TYPER RENSESYSTEMER ER TILGJENGELIGE?

      Universalsystem som OPTI-FREE® PureMoist® renser og desinfiserer kontaktlinser i et én-flaskesystem. Noen universalsystem gjenfukter også kontaktlinsene. Sørg for å diskutere med din optiker hvilke produkter for pleie av kontaktlinser som fungerer best med dine linser.

      Hydrogen-peroksid-baserte systemer for pleie av kontaktlinser som AOSEPT® PLUS med HydraGlyde® anvender et én-stegs- eller to-stegs-prosess, avhengig av produktet. Den bruker hydrogen-peroksid for å drepe mikrober og bakterier for kraftig desinfisering, og enkelte systemer krever et separat steg for rengjøring.

      Hydrogen-peroksid-baserte systemer for pleie, er fri for konserveringsmidler og anbefales ofte for kontaktlinsebrukere som er sensitive overfor konserveringsmidler som finnes i universalsystemer. Det er imidlertid viktig å følge hvert steg i produktinstruksjonene.

      Saltoppløsninger brukes hovedsakelig for skylling og oppbevaring av kontaktlinser. Saltoppløsninger er ikke beregnet for å desinfisere kontaktlinser.

      Et daglig rensemiddel brukes for å rengjøre kontaktlinsene før desinfisering. Daglige rensemidler er ikke beregnet for å desinfisere kontaktlinser, så det vil være nødvendig å bruke tilleggsprodukter.

    • Pleie av kontaktlinser – hva som må gjøres og hva som må unngås

      Enten du nettopp har begynt å bruke kontaktlinser, eller du har brukt dem en stund, vil du nedenfor finne noen nyttige tips for hva du skal gjøre og hva du må unngå ved stell av kontaktlinser. I tillegg til tipsene nedenfor bør du passe på å følge optikerens anvisninger og instruksjonene i pakningsvedlegget, for å oppnå vellykket og komfortabel bruk av kontaktlinser.

      Hva skal gjøres

      Hva skal unngås

      GJØRE Hold deg nøye til bruksplanen som er foreskrevet av din optiker og kast kontaktlinsene som anvist.11

      UNNGÅ å forlenge bruksperioden for linsene ut over det som optikeren har anbefalt.12 Hvis du blir bedt om å bytte ut kontaktlinsene med to ukers mellomrom, betyr dette to uker – ikke tre eller fire.

      RENGJØR skyll og desinfiser dine kontaktlinser med ny linsevæske hver gang du fjerner dem. Husk alltid å bruke frisk oppløsning. Ikke tilfør mer linsevæske til det som allerede er i boksen.11

      IKKE bruk spytt, vann fra kranen, eller noe annet enn linsevæske for å smøre, fukte og/eller rengjøre dine linser.11

      GJØRE Hvis øynene dine blir røde og irriterte eller synet ditt endrer seg, fjern straks linsene og rådfør deg med din optiker.13

      IKKE la korken av linsevæske-flasken komme i kontakt med andre overflater – inkludert dine fingre, øyne og kontaktlinser.

      FYLL alltid opp ditt linseetui med ny linsevæske, ikke tilfør mer linsevæske til det som allerede er i etuiet.

      IKKE del kontaktlinsene dine med noen andre! Det er uhygienisk.11

      HÅNDTER alltid linsene med rene, tørre hender.11 Før du berører linsene, vask og tørk hendene grundig med et tørkle som ikke loer.

      IKKE vær sparsom med linsevæsken, eller forsøk å gjenbruke linsevæsken.11

      HOLD flasker med linsevæske lukket når de ikke er i bruk, og bruk væsken før utløpsdatoen som er markert på flasken.13 Skriv gjerne datoen på for når du bruker flasken første gang.

      IKKE eksponer dine kontaktlinser for vann som: kranvann, flaskevann, destillert vann, innsjø- og havvann.

      TØM og skyll alltid linseetuiet etter bruk med ny linsevæske, la deretter linseetuiet lufttørke.13

      IKKE endre merket på din linsevæske, med mindre dette blir anbefalt av din optiker.13 Ikke alle linsevæsker er like.

      SKIFT ut linseetuiet for dine kontaktlinser i samsvar med optikerens anvisninger og instruksjoner fra linsevæsken.

      IKKE gjenbruk eller fyll på ny linsevæske for å desinfisere linsene. Kast all linsevæske etter hver bruk. Bruk ny linsevæske hver gang.11

      SETT inn kontaktlinsene før du tar på sminke, og ta ut linsene før du vasker av sminken.14

      IKKE ta snarveier når det gjelder vaner for pleie av kontaktlinser.

    • MYTER OG FAKTA OM PLEIE AV KONTAKTLINSER

      Dager, måneder, år – uansett hvor lenge du har brukt kontaktlinser, er det godt mulig at du har hørt at det finnes måter å «bryte noen av reglene» for pleie av kontaktlinser for å spare tid eller penger – eller begge deler. Å gjøre dette kan imidlertid medføre risiko for øynene dine.

      MYTE: Det er uproblematisk å bruke kontaktlinsevæsken flere ganger. Å kaste kontaktlinsevæsken etter hver bruk, er bare et markedsføringsknep for å få deg til å kjøpe mer.
      SANT: Å gjenbruke gammel linsevæske, eller å tilføre linseetuiet ditt ny linsevæske i det gamle, reduserer desinfiseringsegenskapene til den friske linsevæsken. Linseetuier kan være en kilde til mikrobiologisk kontaminering. Følg optikerens anvisninger og produktinstruksjoner for å bytte ut ditt etui og for å unngå bakterier og avfall.

      MYTE: Du kan bruke kontaktlinsene mye lengre enn hva pakningen angir.
      SANT: Vellykket kontaktlinsebruk avhenger av at instruksjonene følges. Kontaktlinser bør kastes og byttes ut i samsvar med planen som gis av optikeren, for å hjelpe med å sikre vellykket og komfortabel linsebruk. Proteiner, kalsium, lipider og andre substanser som finnes naturlig i tårene, kan bygge seg opp på kontaktlinsene og gjøre dem mindre komfortable.

      MYTE: Det er OK å bruke vann fra springen for å rengjøre kontaktlinser og linsebeholdere. Det er jo bare vann, ikke sant?
      SANT: Selv om vannet er rent og klart, er ikke krantappet vann egnet for å rengjøre linser. Krantappet vann vil IKKE desinfisere kontaktlinsene, og det kan inneholde bakterier, klorin, mineraler og metallpartikler som kan skade både linsene og øynene.

      MYTE: Det kan tydelig synes når kontaktlinsene og linseetuiene er skitne.
      SANT: Selv om kontaktlinsen og linsevæsken ser klar ut, betyr det ikke at de er rene. Det er derfor det er så viktig at du rengjør dine kontaktlinser straks du har tatt dem ut, og at du ALDRI gjenbruker kontaktlinsevæsken.

      MYTE: Det er helt i orden å svømme mens du bruker kontaktlinser så lenge du lukker øynene.
      SANT: Det er anbefalt å ikke svømme mens du bruker kontaktlinser. Alt vann inneholder bakterier som kan forårsake øyeinfeksjoner, og vann vil ikke desinfisere dine kontaktlinser.

      MYTE: Å rense kontaktlinser tar lang tid og innebærer en komplisert prosedyre.
      SANT: Så snart du har etablert en rutine, trenger det ikke å være vanskelig å pleie kontaktlinsene ordentlig. Husk å tømme ut den gamle linsevæsken og bruk ny linsevæske hver gang – dette tar bare noen få sekunder!

  • ØYNENE DINE

    • Hornhinnen

      Hornhinnen er en beskyttende overflate over fronten på øyet ditt. Når du ser på noe, vil lys reflekteres fra denne gjenstanden og gå inn i øyet ditt gjennom hornhinnen. Lyset passerer deretter gjennom pupillen og inn gjennom linsen, og danner et bilde som fokuseres på netthinnen. Netthinnen inneholder millioner av bittesmå lysømfintlige nerveceller som heter staver og tapper, disse sender informasjon om dette bildet til hjernen.

      Hornhinnen er en viktig del av din evne til å se klart ettersom den bryter, eller bøyer av, lyset i det det går inn i øyet, og hjelper til å fokusere det mot netthinnen. En riktig formet hornhinne er rund og jevn som en basketball. Lys kan treffe den fra en hvilken som helst retning og bli skarpt fokusert mot et enkelt punkt på netthinnen. Men hvis hornhinnen har en brattere kurve i en retning – mer som en rugby-ball enn en basketball – vil lyset bøye av i en liten grad i ulike retninger når det det går inn i øyet. Dette fører til at lyset treffer netthinnen på mer enn ett sted. Dette skaper astigmatisme, en tilstand som gjør at bilder blir uskarpe, tåkete eller lett forvrengte.

    • Brytning

      Brytning går ut på at lyset bøyes av, eller lysets retning endres ved at det passerer gjennom noe. For å se hvordan lysbrytningen foregår, kan du tømme vann oppi et klart glass og sette et sugerør i glasset. Sugerøret vil se bøyd eller brukket ut ved vannoverflaten fordi lyset brytes i det det passerer gjennom det krumme glasset og vannet. Samme type krumning foregår når lys passerer gjennom en krummet hornhinne og væske i øyet. Hvis glasset, eller hornhinnen, ikke er jevn, vil bildet bli mer forvrengt, og det blir vanskeligere for hjernen å avkode bildet.

    • Gode øyevaner

      Mange problemer med øyehelse og syn inntreffer naturlig med alderen, uten åpenbare tegn og symptomer. Den viktigste måten å forebygge at problemer med øyehelse blir uhåndterlige, er ved en årlig undersøkelse hos en optiker. Mer enn 80 prosent av alle synsproblemer kan behandles, forebygges eller kureres, så en tidlig diagnose og pleie er avgjørende.

      I tillegg til regelmessige øyeundersøkelser, kan de følgende vanene hjelpe til med å beholde friske øyne og et godt syn:

      • Velg riktige briller eller kontaktlinser for å korrigere synsproblemer
      • Alltid desinfisere og skifte ut kontaktlinser i henhold til anbefalinger
      • Vask hendene regelmessig og grundig, før du berører øynene, setter på eller tar av kontaktlinsene
      • Bruk solbriller som blokkerer 99 til 100 prosent av UVA/UVB-strålene
      • Unngå røyking
      • Oppretthold en sunn vekt for å unngå systemiske tilstander – som diabetes – dette kan føre til et svekket syn
      • Hold kontroll på kroniske helsetilstander (f.eks. diabetes og høyt blodtrykk)
      • Ha et sunt kosthold fylt med mørke bladgrønnsaker, som grønnkål og spinat, og fisk som er rik på omega-3 fettsyrer, inkludert laks og tunfisk
      • Inkluder kostholdstilskudd som fremmer ditt opptak av vitaminer og mineraler som er gunstig for øyehelsen

Start med rene, tørre hender, og plasser kontaktlinsen på tuppen av pekefingeren din.

Dra ned nedre øyelokk med midtre finger eller ringfinger på samme hånd. Bruk deretter din andre hånd til å holde et fast grep på øvre øyelokk.

Se direkte på kontaktlinsen, eller i et speil og plasser linsen direkte på midten av øyet.

Etter kontaktlinsen er plassert, slipp langsomt det nedre øyelokket, deretter det øvre, blunk, og kontaktlinsen skal være sentrert på øyet ditt.

Imprint

This section is a legal requirement of some european markets. Therefore it will be adapted per market or could be eliminated – if not required.

CLOSE

LUKK

LUKK